
15 ting du ikke visste om ryggsmerter
Date: 09/03/2021Ryggplager rammer mange og koster samfunnet mye. Det er mye vi ikke vet om ryggplager men forskningen gir oss flere og flere svar. Dessverre er det en del misoppfatninger rundt muskelskjelettplager generelt og ryggplager spesielt. Det dumme er at de ofte kan gjÞre mennesker mer plaget enn nÞdvendig. En gruppe irske forskere og klinikere har beskrevet noe av det vi bÞr vite for Ä hÄndtere plagene bedre.
â
1 Ryggsmerter er vanlig og normalt
Ă
tti prosent av befolkningen vil oppleve minst en episode av ryggsmerter i lĂžpet av livet. Ă
fÄ vondt i ryggen er som Ä bli sliten eller trist; vi liker det ikke nÞdvendigvis, men det skjer for nesten alle pÄ et tidspunkt. Det som ikke er vanlig er imidlertid ikke Ä bli bra igjen fra ryggsmerter.
Som oftest kommer akutte ryggsmerter som et resultat av en mindre strekk eller forstuing, og prognosen for bedring er god. I lÞpet av de to fÞrste ukene etter en akutt episode av smerte vil de fleste rapportere en betydelig forbedring av symptomene og nesten 85% vil vÊre fullt restituert i lÞpet av tre mÄneder. Bare et svÊrt lite antall mennesker utvikler langvarige og invalidiserende plager.
â
2 Skanninger og bilder er sjelden nĂždvendig
BĂ„de helsepersonell og publikum Ăžnsker ofte Ă„ ta et bilde «bare i tilfelle» det er noe alvorlig involvert. Men all forskning tyder pĂ„ at bildediagnostikk bare viser noe virkelig viktig hos mindre enn 5%av personer med ryggsmerter.
Helsepersonell (f.eks fastelege eller fysioterapeut)vil som oftest i lÞpet av en kort konsultasjon og basert pÄ en persons symptomer og medisinsk historie vÊre i stand til Ä identifisere om en skanning virkelig er nÞdvendig.
â
3 Tolking av skanninger bĂžr komme med en helseadvarsel
Vi pleide Ä tenke at hvis vi fikk et godt nok bilde av ryggraden ville det vÊre en stor hjelp i Ä lÞse ryggsmerter. Men nÄ vet vi at dette som oftest ikke er tilfelle.
NÄr folk tar skanninger for ryggsmerter viser de ofte ting som er ikke er knyttet til smertene. Faktisk har studier vist at selv mennesker som ikke har ryggsmerter har bukende skiver (52%), degenerative eller uttÞrkede skiver (90%), prolaps (28%) og synlige leddgiktsforandringer (38%).
Husk at disse menneskene IKKE har smerter! Dessverre blir personer med ryggsmerter ofte blir fortalt at disse endringene indikerer at ryggen er skadet. Det i seg selv kan fĂžre til ytterligere frykt, stress og unngĂ„else av aktivitet. Fakta er at mange av disse endringene som er rapportert pĂ„ bilder er mer som Ă„ vĂŠre skallet – en indikasjon pĂ„ aldring og genetikk som ikke trenger Ă„ vĂŠre smertefullt.
â
4 Ryggsmerter kommer ikke av at noe er ute av posisjon
Det er ingen bevis for at ryggsmerter er forĂ„rsaket av at et bein eller ledd i ryggen ikke er pĂ„ plass, eller at bekkenet er skjevt. For de fleste med ryggsmerter viser skanninger ingen tegn pĂ„ at skiver, bein eller ledd er «ute av posisjon».
I det svĂŠrt lite antall personer med noen endringer i ryggkurvaturen ser dette ikke ut til Ă„ vĂŠre sĂŠrlig relatert til ryggsmerter.
SelvfÞlgelig er det verdt Ä notere at mange mennesker fÞler seg bedre etter Ä ha gjennomgÄtt behandlinger som manipulasjon av ledd. Denne forbedringen skyldes imidlertid kortsiktige reduksjoner i smerte,spenning og frykt, IKKE pÄ grunn av omstilling av kroppsstrukturer.
â
5 Sengeleie er ikke nyttig
I de fÞrste dagene etter en akutt episode kan det Ä unngÄ aktiviteter som provoserer bidra til Ä lindre smerte, akkurat som nÄr man har smerter i en annen kroppsdel, for eksempel en forstuet ankel. Det erimidlertid veldig sterke bevis for at det Ä holde seg aktiv og gÄ gradvis tilbake til vanlige aktiviteter, inkludert arbeid og hobbyer, er viktig for Ä bli bra.
Langvarig sengeleie er ikke til hjelp i det hele tatt, og er forbundet med mer smerte, redusert funksjon, dÄrligere rehabilitering og lengre fravÊr fra jobb. Faktisk ser det ut til at jo lenger en person forblir i sengen pÄ grunn av ryggsmerter jo verre blir smertene.
â
6 Mer vondt i ryggen betyr ikke mer ryggskade
Dette kan virke rart, men vi vet nÄ at mer vondt ikke alltid betyr mer skade. To personer med samme skade kan fÞle svÊrt forskjellige mengder smerte. Graden av opplevd smerte kan variere i ut fra en rekke faktorer, inkludert situasjonen der smerten oppstÄr, tidligere smerteopplevelser, humÞr, frykt, fysisk form, stressnivÄ og hvordan man mestrer situasjonen. For eksempel kan en idrettsutÞver eller soldat oppleve lite smerte etter skade, men den kommer senere nÄr de er i et mindre intenst miljÞ.
Videre har nervesystemet god evne til Ä regulere hvor mye vondt en person opplever til enhver tid. Hvis en person har ryggsmerter kan det vÊre at nervesystemet har blitt overfÞlsomt og forÄrsaker at personen opplever smerte, selv om den fÞrste belastningen eller forstuingen har blitt leget.
Dette kan bety at man opplever mer smerte nÄr man beveger seg eller prÞver Ä gjÞre noe, selv om det ikke skader ryggraden.
NĂ„r mennesker med ryggsmerter kan skille mellom âsmertenâ de fĂžler og bekymringer om en âskadeâ man kan pĂ„fĂžre ryggen, vil det vĂŠre lettere Ă„ ta tak i rehabiliteringen.
â
7 Kirurgi er sjelden nĂždvendig
Bare noen fÄ personer med ryggsmerter trenger kirurgi. De fleste med ryggsmerter kan unngÄ det ved Ä holde seg aktive, utvikle en bedre forstÄelse om hva smerte betyr, og identifisere faktorene som er involvert i deres smerte.
Dette kan hjelpe dem Ä fortsette sine vanlige daglige oppgaver uten Ä mÄtte ty til kirurgi.
I gjennomsnitt er resultatene for ryggkirurgi ikke bedre pÄ mellomlang og lang sikt enn ikke-kirurgiske inngrep, for eksempel trening.
â
8 Skolesekker er trygge – bekymring for skolesekker er kanskje ikke det
Mange tror at det at barn bĂŠrer tunge skolesekker kan fĂžre til ryggsmerter. Imidlertid har man ikke gjennom forskning funnet noen forskjell pĂ„ om skolesekken er tung eller lett blant barna som senere utvikler ryggsmerter eller ikke. Men hvis et barn – eller deres forelder – mener at skolesekken er for tung, er det mer sannsynlig at barnet utvikler ryggsmerter og dette fremhever viktigheten av frykt i utviklingen av ryggsmerter.
Gitt bekymringene rundt inaktivitet og overvekt hos barn, det Ä bÊre skolesekken kan faktisk vÊre en enkel og sunn mÄte for barn Ä fÄ litt mosjon.
â
9 Den perfekte sittestillingen finnes kanskje ikke
Skal vi alle sitte riktig? I motsetning til hva mange tror har ingen spesiell statisk sittestilling vist seg Ä forhindre eller redusere ryggsmerter. Forskjellige sittestillinger passer forskjellige mennesker. Noen mennesker rapporterer mer smerte fra Ä sitte strak eller «rett», andre fra en sammensunket posisjon. SÄ mens det Ä sitte sammensunket blir sett pÄ som negativt, er det ingen vitenskapelige bevis som stÞtter dette. Faktisk kan mange mennesker med ryggsmerter sitte med rigide sittestillinger (f.eks sitte ekstremt oppreist) med liten variasjon.
Evnen til Ä variere holdningen, i stedet for Ä opprettholde samme posisjon, sammen med Ä lÊre Ä bevege seg pÄ en trygg, avslappet og varierende mÄte er viktig for personer med ryggsmerter.
â
10 LĂžfting og bĂžying er trygt
Personer med ryggsmerter tror ofte at aktiviteter som lÞfting, bÞying og vridning er farlige og bÞr unngÄs. Men i motsetning til vanlig tankegang har forskningen til dags dato ikke stÞttet en sammenheng mellom noen av disse faktorene og ryggsmerter.
SelvfÞlgelig kan en person spenne ryggen hvis de lÞfter noe vanskelig eller lÞfter noe som er tyngre enn de vanligvis ville lÞfte. PÄ samme mÄte, hvis en person har ryggsmerter kan disse aktivitetene vÊre mer sÄr enn vanlig. Dette betyr imidlertid ikke at aktiviteten er farlig eller bÞr unngÄs.
Mens en lÞfte- eller bÞyebevegelse i utgangspunktet kan gi en person ryggsmerter er bÞying og lÞfting normalt og bÞr praktiseres for Ä bidra til Ä styrke ryggen. Det blir tilsvarende som Ä gÄ tilbake til lÞping og sport etter forstuing av en ankel.
â
11 Ă
unngÄ aktiviteter og bevege seg forsiktig hjelper ikke pÄ lang sikt
Det er vanlig, spesielt i lÞpet av de fÞrste dagene av ryggsmerter, at bevegelsen din kan endres betydelig. Dette ligner pÄ halting etter forstuing av ankelen, at bevegelsen normaliseres nÄr smertene avtar. Selv om det i utgangspunktet er vanskelig Ä er det viktig Ä komme tilbake med betydningsfulle aktiviteter som er smertefulle eller fryktet. Etter en episode med ryggsmerter kan mange mennesker begynne Ä bevege seg annerledes pÄ grunn av frykt for smerte eller tro pÄ at aktiviteten er farlig. Slike endrede bevegelser kan vÊre usunn pÄ lang sikt og kan faktisk Þke belastningen pÄ ryggen.
â
12 DÄrlig sÞvn pÄvirker ryggsmerter
NÄr noen har vondt kan det vÊre vanskelig Ä fÄ en god natts sÞvn. Det fungerer imidlertid begge veier ved at sÞvnproblemer ogsÄ kan bidra til ryggsmerter. PÄ samme mÄte som dÄrlig sÞvn kan gjÞre oss mer stresset, gi oss hodepine, gjÞre oss slitne eller fÞle oss nede, kan det ogsÄ forÄrsake eller forlenge ryggsmerter. SÄ det Ä forbedre sÞvnrutiner og vaner kan vÊre svÊrt nyttig for Ä redusere smerte.
â
13 Stress, dÄrlig humÞr og bekymring pÄvirker ryggsmerter
Hvordan vi fÞler kan pÄvirke smerteopplevelsene. Ryggsmerter kan utlÞses etter endringer i stressnivÄ, humÞr eller forskjellige angstnivÄer.
PĂ„ samme mĂ„te som disse faktorene er knyttet til andre helsemessige forhold som sĂ„r hals, irritabel tarmsyndrom og tretthet, har de en veldig stor effekt pĂ„ ryggsmerter. Ă
hÄndtere stress, stemning og angstnivÄ gjennom Ä gjÞre ting vi liker og Ä redusere spenning vÊre veldig gunstig for Ä dempe ryggsmerter.
â
14 Trening er bra og trygt
Mange mennesker med smerte er redd for trening og unngÄr det fordi de tror det kan skape flere problemer. Men dette er ikke sant! Vi vet nÄ at regelmessig trening bidrar til Ä holde deg og kroppen din i form og sunn, og faktisk reduserer smerte og ubehag. Det reduserer muskelspenninger, hjelper humÞret og styrker immunforsvaret med en gang du kommer i gang.
Alle typer trening er gode uten at det er store forskjeller i effektivitet mellom dem – sĂ„ velg noe du liker, har rĂ„d til og som er praktisk for deg.
GĂ„, bruke trapper, sykling, jogging, lĂžping og stretching er alle gode aktiviteter og bidrar til Ă„ slappe av alle de spente musklene i kroppen din.
NÄr du har smerter kan det vÊre veldig vanskelig Ä komme i gang med trening. Vi kjenner det mer i lite brukte muskler enn i aktive muskler. Derfor, hvis du fÞler deg sÄr etter trening indikerer ikke dette skade eller skade pÄ kroppen.
â
15 Vedvarende ryggsmerter kan bli bedre
Siden ryggsmerter er forbundet med mange faktorer som varierer mellom individer kan behandlinger som adresserer de relevante faktorene for hver enkelt vÊre effektive. Det kan vÊre veldig frustrerende Ä ikke fÄ Þnsket smertelindring etter mange forskjellige behandlinger. Det gjÞr at mange mister hÄpet.
Imidlertid er dette vanlig ettersom de fleste behandlinger adresserer kun én faktor. Et godt eksempel er nÄr noen fÄr massasje for sine sÄre muskler men ikke gjÞr noe med sÞvn, fysisk form eller stressnivÄ.
Ved Ă„ identifisere de forskjellige medvirkende faktorene for hver enkelt person og prĂžve Ă„ lĂžse dem kan smerte reduseres betydelig og folk kan leve et lykkeligere og sunnere liv.
â
Artikkelen er fra Indipendent.ie og er skrevet av MaryO’Keeffe (Universitetet i Limerick), Dr Kieran O’Sullivan (Universitetet iLimerick), Dr Derek Griffin (Tralee Fysioterapi Clinic).